Sirkulær økonomi handler også om konkurransekraft

Et stort mulighetsrom for næringslivet

Norges sirkularitetsgrad er på knappe 2 prosent. Det viser at vi fortsatt har et stort potensial for å bruke materialer, energi og andre ressurser bedre. For næringslivet betyr det også nye muligheter.

For næringslivet handler dette ikke bare om klima og miljø. Sirkulær økonomi handler også om:

• effektiv bruk av ressurser og valg av materialer
• å tenke mer på ombruk, levetid og verdikjeder
• å utvikle forretningsmodeller som er rigget for fremtiden

Det kan gjøre virksomheter bedre rustet i møte med knapphet, store prissvingninger, politisk uro og ustabile leverandørkjeder.

Regjeringen har satt ambisiøse mål for sirkulær økonomi, og ønsker at Norge skal bli et foregangsland i løpet av det neste tiåret. Det regjeringsoppnevnte nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi har som mål at Norge skal utvikle løsninger som både reduserer press på ressurser og styrker norsk konkurransekraft og verdiskaping. Dette skal oppnås gjennom delmålene økt ombruk og reparasjon, lokal deling og industrielle symbioser. Finansbransjen er med på det nasjonale samfunnsoppdraget, og har også en rolle.

Omstilling handler ikke bare om å redusere risiko – men også om å styrke konkurransekraft.

Klima og natur blir finansiell risiko

For bank- og finansbransjen handler bærekraft om risiko, robusthet og hvordan kapitalen brukes. Vi må forstå hvordan klima, natur og ressursbruk påvirker kundene våre, investeringene deres og hvor robust den samlede utlånsporteføljen er. Samtidig må vi se mulighetene som følger av overgangen til en mer sirkulær økonomi.

For næringslivet slår disse forholdene stadig tydeligere inn i den enkelte virksomhet:

• Fysisk klimarisiko kan gi økte skader, driftsavbrudd og investeringsbehov
• Naturrisiko kan påvirke tilgang på råvarer, produksjonsforhold og verdikjeder
• Overgangsrisiko følger av nye krav, teknologiutvikling og markedsendringer

- I praksis handler dette om å forstå hvilke kunder og bransjer som er mest sårbare, og hvilke som er best rustet for omstilling. Det påvirker både risiko, kapitalbehov og langsiktig lønnsomhet,sier Linda Strømmen, divisjonsleder næringsliv i Sparebanken Møre.

Tett dialog med kundene

- For oss i Sparebanken Møre er bærekraftsarbeidet tett koblet til kjernevirksomheten vår. Det handler om å forstå utviklingstrekkene som påvirker kundene våre, og bruke den innsikten i møte med kundene, sier Strømmen.

For eksempel:

• I bygg- og eiendomsprosjekter blir det stadig viktigere å forstå hvordan valg av materialer, energiløsninger og levetid påvirker både kostnader og verdi over tid. Et viktig spørsmål er hvor attraktivt bygget vil være om 5–10 år.
• I industri og maritim sektor handler det ofte om ressursbruk, energieffektivitet og hvordan virksomheter jobber for å redusere sårbarhet knyttet til innsatsfaktorer og leverandørkjeder.
• I sjømat og fiskeri blir det stadig viktigere å forstå hvordan økte havtemperaturer kan påvirke fisket, fiskevandring og kvoter. Samtidig ser vi nærmere på fôrråvarer, dyrevelferd og energieffektivitet.

- Dette betyr ikke at alle må være «ferdige» eller perfekte. Men evne og vilje til omstilling blir stadig mer relevant i kreditt- og risikovurderingene. Vår oppgave er å forstå hvilke utviklingstrekk som påvirker kundene våre, og bruke denne innsikten i møte med kundene sier Strømmen.

For oss i Sparebanken Møre handler dette om å forstå kundene våre godt nok til å støtte virksomheter som vil og evner å omstille seg. Det er viktig både for kundene, for banken og for verdiskapingen i regionen.