Shutdown over - usikkerheten består

Stadig flere amerikanere er misfornøyde med jobben Trump gjør som president. At populariteten til politikerne faller når valgkampen er over og løfter skal innfris er naturligvis normen, også i USA. Det er imidlertid verdt å merke seg at populariteten til Trump er lavere enn det var i hans første periode og langt bak både Biden og Obama. Etter 298 dager viser data fra The Economist at 39 prosent er fornøyde, 57 prosent misfornøyde og 4 prosent usikre. Misnøyen knytter seg særlig til økonomiske temaer – inflasjon, arbeidsmarked og skatter – hvor mange nok hadde ventet en markert bedring. I stedet klamrer prisveksten seg fast rundt 3 prosent, arbeidsmarkedet viser svakhetstegn og fremtidige rentekutt har blitt mer usikre.

Frustrasjon over prisveksten, spesielt på mat, er bakgrunnen for at Trump i forrige uke annonserte toll-unntak på en rekke matvarer. Dette er første tegn på en slags innrømmelse av at tollene, i alle fall delvis, betales av amerikanske konsumenter. Tidligere har mantraet vært at tollene i sin helhet betales av de som eksporterer varene til USA. Matvareprisene har imidlertid steget markert det siste året, og storfekjøtt var i september opp rundt 15 prosent fra året før. Slikt blir det ikke god stemning av.

I alle fall ikke når utsiktene til rentekutt er mer usikre i tillegg. I forrige uke signaliserte nemlig flere Fed-medlemmer at det på ingen måte er sikkert at vi får et rentekutt i desember. Også sentralbanksjefen har vært tydelig på at man må utvise varsomhet og senke farten når "sikten er dårlig". Selv om den statlige nedstengingen i USA endelig tok slutt, etterlater den seg et slags "sort hull" når det gjelder nøkkeltall. De få tallene som har kommet de siste ukene peker i ulike retninger, blant annet når det gjelder styrken i arbeidsmarkedet. På noen uker har rentemarkedet gått fra å indikere 95 prosent sannsynlighet for kutt i desember, til i underkant av 50.

Her hjemme fikk inflasjonstallen for oktober mye oppmerksomhet. Mandagens tall fra SSB viste en årsvekst i total- og kjerneinflasjonen på henholdsvis 3,3 og 3,4 prosent. Senere i uken ble imidlertid inflasjonen revidert ned til 3,1 prosent, som følge av at SSB hadde feilberegnet effekten av Norgespris-ordningen. Det endrer imidlertid ikke kjerneinflasjonen, som altså steg hele fire tideler fra september til oktober. Tallene bidro til at markedsrentene steg gjennom uken, og de indikerer nå to rentekutt neste år, i juni og desember. Kronekursen styrket seg gjennom uken og handles nå til 11,72 mot euro og 10,05 mot amerikanske dollar. Samlet sett har det vært små endringer i kronekursen i andre halvår.

Uken som kommer blir relativt fattig på nøkkeltallsfronten. Fra euroområdet får vi PMI-tall som kan si mer om den gryende bedringen i aktiviteten, mens britisk inflasjon kan bli viktig for om Bank of England åpner døren for et rentekutt allerede i desember. Her hjemme får vi forhåpentligvis en avklaring om Norge blir unntatt fra EUs beskyttelsestoll på ferrolegeringer.

PS: På grunn av tekniske problemer er ikke tabell 2 oppdatert.