Gevinsten de fleste overser

Harald Lillebø i Energiråd har bistått bedrifter over hele landet, deriblant mange i Møre og Romsdal, med å kartlegge og forbedre energibruken i egne bygg. Han mener at mange fortsatt tenker på energimerking og energikartlegging som noe man gjør for å tilfredsstille et krav, fremfor å se det som en mulighet til å spare penger og styrke egen konkurransekraft.

Snart frist for mange bedrifter

01.oktober 2024 kom det en ny forskrift om energikartlegging. Den har som mål å bidra til økt energieffektivitet i norske foretak.

Forskriften innebærer at alle norske foretak som driver økonomisk virksomhet i Norge og som har et årlig gjennomsnittlig energibruk på minst 2,5 GWh de siste tre årene, skal rapportere dette inn. I Møre og Romsdal gjelder dette rundt 200 virksomheter.

Fristen for å rapportere første gang er 30. september i år. Deretter skal det gjennomføres en energikartlegging som rapporteres hvert fjerde år.

Målet er at energikartleggingen skal gi virksomheten oversikt over eget energibruk og identifisere muligheter for energieffektivisering.

Energirapportering | Enova

Hva er forskjellen mellom energimerking og energikartlegging?

– Energimerking er en merkeordning der byggets energitekniske kvaliteter blir registrert og danner grunnlag for et energimerke, forklarer Harald.

Systemet bygger på den samme felleseuropeiske ordningen mange kjenner fra hvitevarer – kjøper du et kjøleskap, ser du en bokstav og en fargeskala som viser forventet energibruk. Energimerket for et bygg fungerer på samme måte, og gir kjøpere eller leietakere informasjon om hva de kan forvente av energikostnader.

– Med stigende energipriser blir dette stadig mer aktuelt. De fleste bygg er pålagt å ha et gyldig energimerke, og stadig flere etterspør det,  både ved salg, utleie og finansiering, sier han.

Selv om energimerket også inneholder forslag til forbedringstiltak, er en energikartlegging en helhetlig og grundig gjennomgang av hvordan energikvaliteten kan forbedres.

– Her går vi gjennom både bygg, tekniske anlegg og eventuelle produksjonsprosesser for å finne ut hva energien faktisk går til og hvor det er mulig å redusere behovet, gjenvinne tapt energi eller produsere egen energi lokalt, forklarer Harald.

Les mer: GrønnArena ga nye perspektiver

Lett å overse gevinsten

Ifølge Harald er det i dag en overvekt av virksomheter som tar kontakt fordi de er pålagt å gjennomføre energimerking eller kartlegging, ikke fordi de aktivt jakter på besparelser.

– Dette handler i stor grad om at de fleste enten ikke har kunnskap om mulighetene, eller at de rett og slett ikke har satt fokus på det, sier han.

Det gjør at mange går inn i prosessen med feil innstilling, mener Harald.

– Når fokuset først og fremst er på å tilfredsstille et krav, blir det gjerne betraktet som et nødvendig onde, noe man vil gjøre unna med minst mulig ressursbruk. Det mange overser er at både energimerking og energikartlegging er en unik mulighet til å finne lønnsomme gevinster som reduserer driftskostnadene og øker verdiutviklingen på bygget, sier Harald.

Store gevinster å hente

Tallene Harald legger fram er konkrete. Bedrifter som gjennomfører energitiltak etter en kartlegging, oppnår ofte en energigevinst på mellom 25 og 50 prosent. 

Gevinsten består dels av ren energisparing, for eksempel gjennom etterisolering, nye vinduer eller bedre varmegjenvinning fra ventilasjonsluft, og dels av å ta i bruk lokale energikilder som solceller, varmepumper eller spillvarme fra egne prosesser. Summen er at bedriften reduserer behovet for kjøpt energi.

– Bare gjennom bedre energiledelse, altså å jobbe systematisk med energi og drifte bygget optimalt, er det mulig å oppnå rundt 10 prosent gevinst, uten å gjøre større investeringer i tiltak, forteller han.

Han understreker samtidig at det ikke finnes en fasit som passer alle bygg.

– Et hvert bygg er unikt. Byggkonstruksjon, alder, tekniske anlegg og hvordan de er koblet sammen, og ikke minst aktiviteten som skjer i bygget, spiller sammen og definerer energibruken. Derfor må hvert bygg vurderes for seg, sier Harald.

Les mer: NMK skal bli "Outstanding"

En fordel å ha energimerke fra før

Har bygget allerede et energimerke, blir jobben med energikartlegging enklere.

– Et bygg som er energimerket har allerede kartlagt og registrert data for bygget og de tekniske anleggene. Da har man et godt teknisk grunnlag som utgangspunkt for kartleggingen, sier Harald.

Grønne bygg vinner i markedet

Gevinstene handler ikke bare om reduserte driftskostnader. Harald peker på at energikvalitet i økende grad påvirker verdien på næringseiendom – også utenfor de store byene.

– Eiendomsmarkedet er i endring, og verdien av grønne bygg har hatt en betydelig økning. Dette ser vi ikke lenger bare i de store byene, det er også en vesentlig faktor i eiendomsmarkedet her i Møre og Romsdal, sier han.

Han legger til at kjøpere og leietakere i dag er mer bevisste på hva energikvaliteten betyr for kostnadene ved å bruke bygget. Det samme gjelder finansieringsløsninger. 

– Grønne bygg vil fortsette å vokse i verdi, sier Harald.

Grip sjansen med GrønnArena

Harald trekker fram GrønnArena-programmet som et av de viktigste bidragene for bedrifter som ønsker å komme i gang.

– GrønnArena-tilbudet fra Sparebanken Møre er et svært viktig bidrag. Gjennom dette programmet får bedrifter oppdatert kunnskap om hvordan energikvaliteten i bygget kan økes gjennom både drift og tekniske forbedringer, i tillegg til hjelp og veiledning til å komme i gang, sier han.

Programmet, som drives av Sparebanken Møre og Energiråd i fellesskap, har allerede gitt gode resultater for bedrifter på Sunnmøre. Nå starter et nytt GrønnArena-nettverk opp for virksomheter på Nordmøre og i Romsdal.

– Mange bedrifter er nå i ferd med å høste store energigevinster gjennom dette tilbudet. Så her gjelder det å benytte sjansen, sier Harald.

Les mer om GrønnArena