Bra start tross geopolitisk uro

En solid oljeprisoppgang på over 13 prosent gjennom måneden løftet energisektoren og bidro til at hovedindeksen steg over fire prosent i januar. Geopolitiske hendelser, som nye amerikanske tolltrusler under Davos-møtet, fikk liten innvirkning på investorenes risikovilje, og markedene beveget seg videre i et overveiende optimistisk spor.

Rotasjon mellom sektorer preget utviklingen. Etter et år der høyvekst og teknologi dominerte, tok flere av de største teknologiselskapene en pause. Samtidig steg sykliske og verdiorienterte sektorer tydelig frem som vinnerne, med energi som den klart sterkeste. Teknologi endte faktisk svakt negativt, mens AI-relaterte selskaper fortsatt tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Investorer følger nøye med på om AI-boomen kan bære en ny runde med kursoppgang, eller om markedet trenger mer tid før teknologisektoren igjen kan ta ledelsen.

I USA holdt Federal Reserve renten uendret og signaliserte en mer avventende holdning ettersom inflasjonen avtar, men fortsatt ligger over målet. Rentemarkedet forventer nå moderate kutt senere i 2026. I tillegg skaper Trumps nominasjon av Kevin Warsh som ny Fed-leder forventninger om en mer rentekuttvennlig linje fremover, og et mulig økende politisk press for lavere renter gjennom året.

Valutamarkedet var også i fokus. Dollaren svekket seg videre og falt til sitt laveste nivå på flere år.

For norske investorer betyr en sterkere krone lavere avkastning målt i NOK på amerikanske og globale investeringer, særlig gitt USAs tunge vekt i globale indeksfond. Samtidig gir svakere dollar vind i ryggen for økonomier og markeder utenfor USA, blant annet fordi råvarer blir billigere globalt.

Den norske økonomien fremstår som robust ved inngangen til året. Arbeidsmarkedet holder seg sterkt med forventning om kun marginal ledighetsøkning, og boligmarkedet er i god balanse etter rekordhøy omsetning i 2025 kombinert med lav nyboligbygging. Norges Bank holder styringsrenten på fire prosent og signaliserer at rentekutt trolig først kommer mot slutten av 2026. Alt i alt går norsk økonomi inn i det nye året med høy sysselsetting, stabil aktivitet og en sentralbank som avventer før den eventuelt letter på pengepolitikken senere i år.

Møre Norge

Møre Norge endte opp 3,45 prosent i januar, mens referanseindeksen endte opp 4,29 prosent. På enkeltaksjenivå var det DOF Group, Frontline og Scatec som bidro mest positivt, mens KID, Sparebank 1 SMN og VEND bidro mest negativt.

I løpet av januar har vi økt eksponeringen i Equinor og Aker BP. Utsikter for energisektoren er blandet, men for tiden ser det ut til å være fordelaktig å ha en viss eksponering. Etter en meget sterk periode for råvarer og metaller har vi tatt noe gevinst i Norsk Hydro. Europris og Kitron har gått ut av porteføljen til fordel for Norbit, Norconsult og Norwegian.

Møre Norge har ved utgangen av januar størst eksponering i energi, etterfulgt av finans. De største enkeltposisjonene er Equinor, Kongsberg Gruppen og Mowi. Møre Norge er priset med en 12m forventet P/E på 14,07 og P/B på 2,13.

Møre Utbytte

Etter en sterk avslutning på 2025 fikk Møre Utbytte en svak start på det nye året. Porteføljen endte ned 1,71 prosent, mens referanseindeksen endte ned 2,97 prosent. Sparebanksektoren falt over 3 prosent i januar og forsikringsselskapene i porteføljen, med unntak av Storebrand, falt over 8 prosent etter at et meglerhus nedgraderte sektoren. Investeringsselskapene Aker, Industrivärden og Investor bidro positivt, med kursoppgang på henholdsvis 15,7 og 4 prosent.

Denne måneden har vi økt eksponeringen i Industrivärden, Gjensidige og Sampo. Vi har solgt oss helt ut av Entra, redusert og tatt gevinster i NOBA Bank Group, Nordea og Danske Bank.

Ved utgangen av januar er porteføljen priset med en 12 m forventet P/E 12,25 og PB på 1,55.

Møre Norden

Møre Norden endte årets første måned med en oppgang på 0,96 prosent, mens referanseindeksen, VINX, endte med en oppgang på 1,84 prosent. På enkeltaksjenivå var det Frontline, Sandvik og Atlas Copco som bidro mest positivt, mens Beijer, Indutrade og Stora Enso bidro mest negativt. På sektornivå var det energi og industri som trakk mest opp, mens konsum og IT trakk mest ned.

Denne måneden har vi tatt ut Vår Energi og økt eksponeringen i Nokia, Novo Nordisk, Demant, Indutrade og Salmar. Videre har vi redusert i Atlas Copco og SSAB etter sterk kursoppgang.

Ny i porteføljen er danske Novonesis. Det globale selskapet for biologiske løsninger ble etablert i 2024 gjennom fusjonen mellom Novozymes og Chr. Hansen. Sterk organisk vekst, fusjonssynergier og solid finansiell utvikling betyr at aksjen vurderes å ha betydelig oppside ifølge analytikerestimater.

Møre Norden har størst eksponering i industri, helse og materialer, mens de største enkeltposisjonene er Novo Nordisk, Frontline og Volvo. Ved utgangen av januar er porteføljen priset med en 12m forventet P/E på 15,3 og P/B på 2,0.

Møre Global

Det globale aksjemarkedet fikk en solid start på 2026 drevet av bredere markedsledelse utenfor de amerikanske børsgigantene og særlig sterk utvikling i Asia og fremvoksende markeder. I tillegg svekket dollaren seg og råvareprisene bidro positivt.

I og med at den norske kronen styrket seg mot den amerikanske dollaren, slo dette negativt ut for Møre Global. Porteføljen endte i januar med en nedgang på 1,58 prosent, mens referanseindeksen MSCI, endte med en nedgang på 2,09 prosent.

Møre Obligasjon

Den gode stemningen i det norske obligasjonsmarkedet fortsetter inn i 2026. Det er fortsatt mye kapital inn, og deretter stor etterspørsel, spesielt etter obligasjoner i norske kroner. Det har vært god aktivitet i primærmarkedet, men vi er opptatt av å begrense risikoen, og er fortsatt selektive på hvilke nye emisjoner vi er med på.

Sparebanken Norge utstedte en ny fondsobligasjon med et rekordlavt kredittpåslag på Nibor + 2,2 prosent, noe som bidro til at gjennomsnittlig kredittpåslag i norske fondsobligasjoner falt i løpet av måneden. Ellers har kredittpåslagene holdt seg relativt stabilt. 3 måneders Nibor endte måneden på 4,11 prosent.

Møre Aksjefond

Møre Aksjefond endte i januar opp 0,7 prosent mens referanseindeksen endte ned 1 prosent. Den nordiske indeksen endte opp 1,5 prosent, verdensindeksen endte ned 2,6 prosent, begge omregnet til NOK, mens vekstmarkedsindeksen endte opp 3,8 prosent i januar (i NOK).

Møre Aksjefond fortsetter å nyte godt av god oppgang i særlig vekstmarkedene, der 17 prosent av fondet er eksponert. Også en overvekt mot Norge og Norden bidro til (mer)avkastning i januar.

Fremover forventes det at fondets brede nedslagsfelt, med både innslag av «faktorfond», indeksfond, fond i fremvoksende økonomier, samt fond i Norge og Norden, vil gi en god risikojustert avkastning.

Aksjemarkedene er dyre, og selv om det kun er USA som er veldig dyr, har oppgangen de siste månedene også gjort at risk/reward er mindre attraktiv nå enn i høst i andre markeder. Vi tror vi vil se volatilitet, både på grunn av prising, men også fordi sterke valutabevegelser og usikkerhet rundt staters finansieringsmodell, vil påvirke både kapitalstrømmer og risikovilje. Utviklingen i Japan vil være spesielt interessant å følge. Her har de lange rentene steget kraftig og truer den japanske statens finansieringsmodell. Men aksjemarkedet har også steget kraftig, på grunn av svakere yen og bedre konkurranseevne til japanske selskaper internasjonalt, samt mer lønnsom finanssektor.

*Møre Aksjefond består av fondet SBM Norne Aksje

Møre Rentefond

Møre Rentefond endte opp 0,5 prosent i januar. Fortsatt er løpende rente ca. 5 prosent i fondet. Rente og i en usikker verden med fullprisede aksjemarkeder er det en veldig konkurransedyktig løpende rente. Møre Rentefond vil ikke være 100 prosent skjermet for finansielle stormkast, men er investert i konservative («investeringssikre») rentefond og vil svært sjelden oppleve nedtrekk over 5 prosent. Fondet har i dag en liten investering i et konservativt forvaltet høyrentefond, Fondsfinans Kreditt, som vil kunne se litt større svingninger i perioder med stor markedsvolatilitet.

Styringsrenten i Norge ligger på 4 prosent og det er ikke ventet at den vil bli kuttet ytterligere før tidligst i juni. Om rentenivået i Norge kommer ytterligere ned, vil avhenge av global økonomi og inflasjon, og det er vanskelig å se i dag behovet for aggressive rentekutt. Kredittpåslagene har kommet inn, slik at risikopremien mot lavere vurderte kreditter er nokså lav. Per i dag synes vi nordisk «investment grade» gir bedre risk/reward enn norsk/nordisk høyrente, spesielt i kombinasjon med eksponering i aksjemarkedet.

*Møre Rentefond består av fondet SBM Norne Rente.