Fare for eskalerende handelskrig

Det skyldes nok i stor grad at han kan innføre, endre og trekke tilbake tollsatsene helt på egen hånd, gjennom såkalte presidentordre. Altså ingen behov for lange prosesser og støtte i Kongressen – et perfekt våpen for å skape kaos og usikkerhet.

Som nevnt i tidligere kommentarer har finansmarkedene lenge trøstet seg med at Trump vil «roe seg ned» dersom han ser at politikken han fører har negative effekter på amerikansk økonomi og aksjemarkeder. I begynnelsen av mars uttalte Trump at han ikke kan utelukke resesjon i amerikansk økonomi og at det kan «bli verre før det blir bedre». Dette fikk markedene til stille spørsmålstegn ved hvor langt han faktisk er villig til å gå. Det bidro til at stemningen i aksjemarkedet surnet litt i begynnelsen av måneden.

Gjennom midten av måneden roet stemningen seg, før den surnet på nytt. Denne gangen var det innføringen av 25 prosent toll på bilimport som bidro til å ødelegge stemningen. Det må imidlertid også ses i lys av at man på dette tidspunktet nærmet seg 2. april, eller USAs «Liberation Day». Dette har lenge vært dagen da Trump blant annet har varslet at han ville komme med detaljer rundt denne «gjengjeldelsestollen», hvor USA vil speile alle tollsatser andre land har på amerikanske produkter.

Gjennom årets to første måneder var det en tydelig divergens mellom europeiske og amerikanske aksjemarkeder. Mars måned ble en tøff måned over hele fjøla, med unntak av Oslo Børs som steg 1,8 prosent på høyere oljepris. Den brede amerikanske indeksen S&P 500 endte på sin side ned nesten 6 prosent, mens europeiske Stoxx 600 endte ned 4,2 prosent. Også den tyske Dax-indeksen endte måneden i rødt etter å ha startet året svært friskt.

Lanseringen av den massive tyske investeringspakken i begynnelsen av måneden bidro imidlertid ikke bare til å støtte opp under det tyske aksjemarkedet. Det bidro også til en markert oppgang i lange europeiske renter. Tysk tiårig statsrente steg med 30 basispunkter over natten, og endte opp måneden 34 basispunkter.

Oppgangen i europeiske renter bidro til å trekke opp også norske renter. Det var imidlertid sterke norske inflasjonstall som skulle vise seg å ha den største effekten på rentene her til lands. Både inflasjon og kjerneinflasjon gjorde et uventet byks i februar, opp til en årsvekst på henholdsvis 3,6 og 3,4 prosent. Sammen med en europeisk renteoppgang og utsikter til en sterk norsk lønnsvekst var dette nok til at Norges Bank valgte å skyve på det varslede rentekuttet 27. mars. Den nye rentebanen indikerer fortsatt to rentekutt i år, men at det første kommer til høsten.

Norges Bank sluttet seg dermed til sentralbankene i landene rundt oss, som velger å trå vannet en periode. Årsaken til dette er ikke bare at usikkerheten internasjonalt er stor, men også at inflasjonen i flere vestlige land synes å ha flatet ut og forsiktig begynner å peke oppover igjen. Forskjellen er imidlertid at de fleste av disse, i motsetning til Norges Bank, er godt i gang med rentekuttene.

Det er grunn til å tro at vi vil oppleve svingninger i finansmarkedene også i tiden framover, og trolig vil Trump fortsette å spille en sentral rolle i dette.

Møre Norden
Risikoen for at en eskalerende handelskrig vil utløse en økonomisk nedgang medførte store kursfall på aksjemarkedene i mars. For Møre Norden var aksjefallet størst i Danmark og Sverige og porteføljen endte med en nedgang på 7,82 prosent, mens referanseindeksen endte med en nedgang på 8,47 prosent. På sektornivå var det industri, helse og konsum som trakk mest ned, mens porteføljens undervekt i forbruk, IT og finans bidro positivt i forhold til referanseindeksen.

Møre Norden har størst eksponering i industri, helse og energi og de største enkeltinvesteringene er Novo Nordisk, Volvo og Equinor. Ved utgangen av mars er porteføljen priset med en 12m forventet P/E på 13,07 og P/B på 1,95. Hittil i år er Møre Norden ned 1,64 prosent, mens referanseindeksen er ned 0,9 prosent.

Møre Norge
Møre Norge endte mars med en nedgang på 0,63 prosent, mens referanseindeksen endte med en oppgang 1,31 prosent. På enkeltaksjenivå var det Sparebank 1 Nord-Norge, Midt-Norge og Sparebanken Møre som bidro mest positivt, mens Hexagon Composites, Frontline og Schibsted bidro mest negativt.

Denne måneden har vi tatt gevinst i Orkla, samt redusert i Yara, Schibsted og TGS. Videre har vi tatt inn igjen Telenor og Tomra i porteføljen. Sistnevnte har kommet en god del ned fra forrige gang den var i porteføljen, og har lyse fremtidsutsikter med tanke på at flere europeiske land skal installere pantemaskiner fremover. Utover dette har vi tatt SATS inn i porteføljen siden den har ingen internasjonal eksponering med tanke på Trump og handelskrigen han fører.

Møre Norge har størst eksponering i finans etterfulgt av energi. De største enkeltinvesteringene er Equinor, Kongsberg Gruppen og MOWI. Ved utgangen av mars er Møre Norge priset med en 12m forventet P/E på 12,68 og P/B på 1,64. Hittil i år er Møre Norge opp 5,41 prosent, mens referanseindeks er opp 5,97 prosent.

Møre Utbytte
Hittil i år er Møre Utbytte opp 11,16 * prosent, mens referanseindeksen er opp 15,07 prosent.

I mars endte porteføljen med en oppgang på 1,49 * prosent, mens referanseindeksen endte med en oppgang på 5,94 prosent.

Av enkelt selskap var det DNB som bidro mest til avkastningen denne måneden, mens de fleste svenske og danske aksjene trakk mye ned, spesielt Skanska gav et negativt bidrag. Skanska har hatt en sterk ordreinngang, men det skaper usikkerhet om innføring av økte tariffer kan påvirke muligheten for nye ordrer fremover.

Årsaken til det store avviket mot porteføljens referanseindeks, skyldtes hovedsakelig fallet i de fleste svenske og danske aksjene, da de ikke inngår i valgte referanseindeks. I tillegg har DNB aksjen gått mye og den teller 27 prosent i referanseindeksen, mens mandatet i Møre Utbytte tillater maksimum 10 prosent i et papir.

Det forventes at forsikring og bank burde være et bra sted å være investert i fremover, da de blir mindre påvirket av usikkerheten rundt toll og restriksjon, i tillegg vil utsatt rentekutt love godt for banksektoren.

Ved utgangen av mars er porteføljen priset med en 12m forventet P/E på 11,28 og P/B på 1,34.

*Vi gjør oppmerksom på at ovennevnte avkastning i Møre Utbytte viser inklusivt utbytte for de av selskapene som er gått ex utbytte. Dette fremkommer ikke i kunderapportene før utbetalingene skjer.

Møre Global
I mars opplevde globale aksjer betydelige nedganger, hovedsakelig drevet av frykt for en eskalerende global handelskrig utløst av USAs annonserte tollsatser mot flere land. MSCI World-indeksen, som måler aksjeutviklingen i utviklede markeder, falt med 4,5 prosent i løpet av måneden, noe som gjorde mars til den verste måneden siden september 2022.

Til sammenligning hadde S&P 500-indeksen i USA en enda større nedgang på 5,7 prosent i mars, noe som plasserte den i korreksjonsterritorium, definert som en nedgang på over 10 prosent fra en tidligere topp. Dette indikerer at amerikanske aksjer underpresterte i forhold til det globale gjennomsnittet representert ved MSCI World-indeksen.

Disse bevegelsene understreker hvordan handelsrelaterte spenninger og politiske beslutninger kan ha en betydelig innvirkning på globale aksjemarkeder, med varierende effekter på ulike regioner og indekser.

Møre Global endte denne måneden med en nedgang på 9,81 prosent, mens referanseindeksen endte med en nedgang på 10,15 prosent. Hittil i år er porteføljen ned 8,63 prosent, mens referanseindeksen er ned 8,7 prosent.

Møre Obligasjon
Til tross for turbulente aksjemarkeder var Møre Obligasjon opp også i mars, selv om vi kunne se en liten økning i kredittpåslagene ved utgangen av måneden. Det har vært mye fokus på nye utstedelser i Norge og Norden med rekordhøyt emisjonsvolum, og roligere i annenhåndsmarkedet. Vi er fortsatt meget selektive på hvilke nyemisjoner vi deltar i.

For fondsobligasjoner har det vært rolig også i primærmarkedet, helt til Sparebank 1 Sør-Norge utstedte en ny fondsobligasjon forrige uke der de betaler Nibor + 2,4 prosent. Vi har hovedsakelig obligasjoner med flytende rente, noe som har vært gunstig også i denne perioden. 3 måneders Nibor avsluttet måneden på 4,57 prosent.

Møre Aksjefond
Møre Aksjefond falt med 7,3 prosent i mars. En skuffende måned, men langt bedre enn referanseindeksen som falt med 11,4 prosent. Sterkere NOK og fallende internasjonale aksjemarkedet førte til en tung mars på verdens børser.

Vi venter et volatilt aksjeår i 2025, en «spådom» som foreløpig har innfridd. Usikkerheten bunner i det store eksperimentet som Donald Trump har lansert for amerikansk økonomi og for den globale økonomien. Inntjeningsestimatene er imidlertid sterke, og peker mot 10-15 prosent inntjeningsvekst fra i fjor til i år og videre mot neste år. Men inntjenings estimatene er ingen ledende indikator, og preges nok også av at tollsatsene ennå ikke har blitt innført. Potensielt kan tollsatser og havneavgifter (på kinesisk byggede skip) lage «pandemitilstander» i globale verdikjeder, og de kan ramme enkeltsektorer og -bedrifter hardt. I dag er usikkerheten betydelig, og vi kan også se sektorer, regioner og selskaper som seiler opp som relative vinnere av tollbarrierene.

Hittil i år er Møre Aksjefond ned 3 prosent, mens referanseindeksen er ned 7,5 prosent.

*Møre Aksjefond består av fondet SBM Norne Aksje

Møre Rentefond
Møre Rentefond falt med 0,4 prosent i mars. Både høyrentefond og nordiske IG-fond steg med 0-50 basispunkt gjennom mars. De fondene som var ned, var norsk/nordiske fond med moderat eller lang rentedurasjon. Spesielt i Norge løftet et overraskende høyt inflasjonstall for februar både kort og lengre renter, noe som førte til moderate kurstap ved rentevarighet.

Et norsk obligasjonsfond med ca. 3 år durasjon (=fast rente) falt med ca. 0,5-1 prosent. Et fond med lengre durasjon, falt mer. En global resesjon er mer sannsynlig nå enn tidligere. Samtidig er det inflasjonspress. Det viser både de norske inflasjonstallene for februar, men også priskomponenten i de forskjellige innkjøpssjefsindeksene som har blitt offentliggjort for mars – disse viser et nivå oppunder 70 både i Norge og USA, noe som indikerer sterkt prispress.

Michigan-undersøkelsen i USA spår også en kraftig retur av inflasjonen i landet. Dette kan avlyse flere rentekutt og kanskje sende den lange renten opp. Det vil gi løpende, god rente i rentefondene, men kanskje også noen kurstap for fond med rentebinding, slik vi så i mars. Kredittpåslagene er foreløpig uendret, men ved betydelig børs- og finansmarkedsuro, kan disse også stige, og gi kurstap for rentefondene. Men med en løpende rente på mellom 5 og 5,5 prosent, synes vi likevel Møre Rentefond er veldig konkurransedyktig.

Hittil i år er Møre Rentefond opp 1,3 prosent.

*Møre Rentefond består av fondet SBM Norne Rente.