Presidentvalg - sterkere nøkkeltall - endring i renteutsikter

Frykten for en markert økonomisk oppbremsing har avtatt, spesielt i USA, noe som har fått markedet til å tro på mer gradvise kutt fra sentralbankene. Der det i september var priset inn til sammen fire rentekutt fra Fed før årsskiftet, var det per utgangen av oktober priset inn snaue to. Også langsiktige renter økte i perioden, og tiårig statsrente i USA steg over et halvt prosentpoeng.

I tillegg til sterke makrotall, må de økte rentene sees i lys av en gradvis økende tro på Trump-seier i presidentvalget i USA. Dette har også vært reflektert i betting-markedet, som på det meste indikerte 2/3 sannsynlighet for republikansk seier. Rentebevegelsene henger sammen med at Trump blant annet har tatt til orde for å kutte ytterligere i selskapsskatten. Dette er isolert sett bra for bedriftene og aksjemarkedet (på kort sikt), men vil samtidig bidra til økt underskudd på statsbudsjettet. Økt behov for statlig opplåning vil bidra til å trekke lånekostnaden, altså statsrentene, høyere. Det samme gjør de planlagte økningene i tollsatser, som øker inflasjonen og dermed også rentenivået som må til for å bringe denne ned til målet på varig basis.

Som kjent er ikke høyere renter aksjemarkedets beste venn. Den brede renteoppgangen bidro dermed til å tynge aksjemarkedet gjennom måneden. Den relativt svake utviklingen må imidlertid også sees i lys av at de amerikanske tech-gigantene «The Magnificent Seven» leverte blandede tall mot slutten av måneden. Oppgangen i disse syv selskapene har vært intet mindre enn formidabel de siste årene, og de utgjør nå over en fjerdedel av den brede indeksen S&P 500 og rundt 15 prosent av verdensindeksen. Utviklingen i disse aksjene er dermed svært førende for den generelle utviklingen i aksjemarkedet på begge sider av Atlanteren.

Måneden sett under ett endte S&P 500 og Nasdaq 100 ned henholdsvis 0,8 og 1,0 prosent, mens de europeiske indeksene falt noe mer. Oslo Børs steg imidlertid 1,1 prosent, til tross for at oljeprisen falt gjennom måneden. Urolighetene i Midtøsten fortsetter å utgjøre en betydelig kilde til usikkerhet for fremtidige råvarepriser. Risikoen for en eskalering av situasjonen svinger fra dag til dag, men den siste tiden har markedet blitt noe mindre bekymret for dette scenariet. Sammen med lavere etterspørselsutsikter fra Kina og spekulasjoner rundt OPECs strategi, bidro til at oljeprisen falt ned mot 70 dollar mot slutten av måneden.

Stigende renteforventninger internasjonalt har påvirket også norske markedsrenter. Tross store sprik mellom utviklingen i ulike næringer, er det små svakhetstegn å spore i norsk økonomi. Med en kronekurs som har svekket seg som følge av et svakt risikosentiment og stigende renter «ute», har nok ikke det første rentekuttet kommet noe nærmere i tid. Aktørene i rentemarkedet synes å være enige med Norges Bank om at første rentekutt kommer i mars, og at det trolig ikke blir flere enn tre til fire av dem før 2025 er omme.

Møre Norden

Oktober ble en tung måned for de nordiske selskapene og Møre Norden endte denne måneden ned 3,18 prosent, mens referanseindeksen endte ned 2,69 prosent. Fallende oljepris, stigning i lange amerikanske renter, spenning rundt det nært forestående presidentvalget i USA samt varierende utslag i forbindelse med selskapenes 3. kvartals rapportering var blant faktorer som bidro til en volatil børsmåned. På enkeltaksjenivå var det Frontline, Atlas Copco og Vestas Wind som bidro negativt, mens DSV og Vår Energi bidro positivt.

Denne måneden har vi redusert i Assa Abloy etter sterk kursoppgang og solgt oss ut av Electrolux. Videre har vi økt i Beijer Ref og Frontline og tatt Skandinaviska Enskilda Banken (SEB A) inn i porteføljen.

Møre Norden har størst eksponering i industri, energi og helse og de største enkeltinvesteringene er Novo Nordisk, DSV og Frontline. Ved utgangen av oktober er porteføljen priset med en 12m forventet P/E på 13,38 og P/B på 2,16. Hittil i år er Møre Norden opp 5,57 prosent, mens referanseindeksen er opp 12,42 prosent.

Møre Norge

Møre Norge endte oktober opp 0,95 prosent, mens referanseindeksen endte opp 1,14 prosent. På enkeltaksjenivå var det Schibsted B og Grieg Seafood som bidro mest positivt, mens Frontline og Crayon bidro mest negativt.

I løpet av oktober har porteføljen gjort en del endringer der de mest fremtredende er gevinstsikring i Tomra, Storebrand og Orkla. Samtlige er tatt ut av porteføljen i sin helhet. Porteføljen har vektet seg mer opp i Equinor som har vært svak over en lengre periode, DNB for å opprettholde eksponering for noe av Storebrand sin vekt, Nordic Semiconductor, samt Hexagon Composites. I tillegg har Wallenius Wilhelmsen kommet inn etter å ha falt en del tilbake etter fremleggelsen av kvartalstall. Selskapet screener bra, spesielt på forventet utbytte fremover.

Møre Norge har størst eksponering i finans etterfulgt av energi og konsum. De største enkeltinvesteringene er Schibsted og Equinor. Ved utgangen av oktober er Møre Norge priset med en 12m forventet P/E på 11,92 og P/B på 1,63. Hittil i år er Møre Norge opp 15,59 prosent, mens referanseindeksen er opp 11,99 prosent.

Møre Global

Etter flere sterke måneder avsluttet oktober måned med negativ avkastning for de aller fleste av de store børsene. Et av få unntak var Oslo Børs som endte måneden med positiv avkastning. Grunnen til negativ utvikling på de fleste globale børser skyldes et betydelig fall siste uken i oktober. Usikkerheten har økt litt igjen med en åpen sluttspurt i det amerikanske valget og en betydelig økning i amerikanske langrenter i oktober.

Da en svak krone bidrar til å løfte verdien av globale aksjer målt i norske kroner endte Møre Global denne måneden opp 2,04 prosent, mens referanseindeksen, MSCI World, endte opp 2,29 prosent. Hittil i år er porteføljen opp 23,70 prosent, mens referanseindeksen er opp 24,30 prosent.

Møre Utbytte

Møre Utbytte endte i oktober opp 3,11 prosent, mens referanseindeksen endte opp 6,12 prosent.

Denne måneden var det DNB, Storebrand og Sparebankene som bidro mest positivt, mens de fleste svenske aksjene bidro negativt. Dette forklarer mye av det store avviket mot porteføljens referanseindeks, da de utenlandske aksjene ikke inngår i denne indeksen.

DNB og Sparebankene har levert tall for tredje kvartal som kom inn noe bedre enn forventet. God vekst, rentenetto og andre inntekter bidro positivt.

Ved utgangen av måneden er porteføljen priset med en 12m forventet P/E på 10,81 og P/B på 1,30. Hittil i år er Møre Utbytte opp 19,53 prosent, mens referanseindeksen er opp 20,63 prosent.

Møre Obligasjon

Oktober ble enda en bra måned i høyrentemarkedet. Som forrige måned var det også denne måneden bra aktivitet i primærmarkedet, og mer begrenset aktivitet i annenhåndsmarkedet. Kredittpåslagene har holdt seg stabile eller falt marginalt i løpet av måneden, fra allerede historisk lave nivåer.

Vi har deltatt i nye utstedelser av hybridkapital i Color Group AS som betaler Nibor + 4 prosent, og Sparebank 1 Boligkreditt AS, som betaler Nibor + 3,85 prosent. 3 måneders Nibor endte måneden på 4,7 prosent.

Møre Aksjefond

Møre Aksjefond falt med 0,6 prosent i oktober, særlig trukket ned av nordiske aksjer. Referanseindeksen endte imidlertid opp 0,6 prosent.

Internasjonale børser falt også, men en svak krone bidro til at både verdensindeksen og vekstmarkedsindeksen var opp, omregnet i norske kroner. Mange av våre globale fond gjorde det ganske bra, men for de nordiske fondene ble det en relativt tung måned.

Hittil i år er Møre Aksjefond opp 17,9 prosent, mens referanseindeksen er opp 19 prosent.

*Møre Aksjefond består av fondet SBM Norne Aksje.

Møre Rentefond

Møre Rentefond falt med 0,5 prosent i oktober. Denne måneden ble fond med noe rentedurasjon straffet av en kraftig renteoppgang fra midten av september til slutten av oktober. Kredittpåslagene var uendrede, så man tapte på renteeksponering og ikke på kredittrisiko i oktober. Eksempelvis hadde Alfred Berg Investment Grade en differanseavkastning på 0,5 prosent, mens Alfred Berg Investment Grade Long Duration falt 3 prosent.

Det positive med obligasjonsmarkedet er at kurstap som følge av renteoppgang også gir høyere løpende avkastning. Kan den lange enden «blåse ut» fordi finansmarkedet vender seg bort fra statsobligasjoner gitt en slags gjeldsboble i mange stater? Det er lite sannsynlig, men vi kan få høyere lange renter i 2025 dersom inflasjonen for eksempel vender tilbake, og det ikke tas grep for å dempe offentlig utgiftsvekst. Fordelen med vårt mandat er at de nordiske landene har statsgjelden under god kontroll.

Hittil i år er Møre Rentefond opp med 5,3 prosent.

*Møre Rentefond består av fondet SBM Norne Rente.