Urolig marked

Det samme gjorde de langsiktige rentene og markedenes renteforventninger. Videre svekket den norske kronen seg. Mot slutten av måneden bedret imidlertid stemningen seg ettersom det ikke kom flere negative nyheter fra banksektoren. De toneangivende sentralbankene valgte likevel å øke sine styringsrenter i mars.

Den europeiske sentralbanken (ESB) økte sin styringsrente med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet 16. mars. Da kom styringsrenten opp i 3,00 prosent. Ettersom dette var på et tidspunkt der det var stor nervøsitet i markedene fordi tiltroen til bankene var redusert ble det ikke gitt noen signaler om den videre renteutviklingen. Det ble imidlertid understreket at rentesettingen fremover vil bli bestemt av de økonomiske dataene, ikke minst inflasjonsutviklingen.

Videre økte den amerikanske sentralbanken målsonen for styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,75 – 5,00 prosent på rentemøtet 22. mars. Dermed kom midtverdien i intervallet opp i 4,875 prosent. Sentralbanksjef Jerome Powell antydet at det trolig vil være aktuelt med ytterligere en heving. Ellers ble sentralbankens renteprognose holdt uendret fra desember 2022 slik at midtverdien fortsatt vil nå en topp på 5,1 prosent mot slutten av inneværende år.

Norges Bank økte sin styringsrente med 0,25 prosentpoeng til 3,00 prosent i forbindelse med rentebeslutningen 23. mars. Videre ble rentebanen, som er sentralbankens prognose for styringsrenten, hevet betydelig. Ifølge den nye rentebanen ligger det an til renteøkninger både i mai og juni. I så fall vil rentetoppen bli på 3,50 prosent. I tillegg er det en viss sannsynlighet for at renten kan bli økt ytterligere en gang før årsskiftet.

Ellers foretok en gruppe av OPEC+ landene et overraskende og betydelig kutt i oljeproduksjonen helgen før påske. Produksjonskuttene tilsvarer 1.15 millioner fat pr. dag fra mai og ut inneværende år. Oljeanalytikerne synes ikke å være helt enige om bakgrunnen for kuttene. Den umiddelbare reaksjonen i markedet var imidlertid at oljeprisen og oljerelaterte aksjer steg kraftig.

Møre Norge

Møre Norge endte denne måneden ned 4,40 prosent, mens referanseindeksen endte ned 3,15 prosent. Porteføljens avkastning avviker noe fra kunderapportene da alle utbyttene ennå ikke er utbetalt. På enkeltaksjenivå var det Lerøy Seafood, Aker BP og Sparebank1 Nord-Norge som bidro mest positivt i forhold til referanseindeksen, mens Nordic Semiconductor, Frontline og Gjensidige Forsikring bidro mest negativt.

Denne måneden har Frontline kommet inn i porteføljen. Videre har porteføljen vektet seg litt opp i Norwegian og TGS, samt vektet litt ned i Yara og Telenor. Møre Norge har størst eksponering i finans og energi, mens de største enkeltinvesteringene er Sparebank1 SMN, Nordic Semiconductor, og Equinor. Ved utgangen av mars har Møre Norge en 12m forventet P/E på 9,61 og P/B på 1,44. Hittil i år er Møre Norge opp 1,24 prosent, mens referanseindeksen er opp 2,95 prosent.

Møre Norden

Til tross for et urolig aksjemarked endte Møre Norden med en oppgang på 3,2 prosent i mars, mens referanseindeksen endte med en oppgang på 2,54 prosent. På enkeltaksjenivå var det Demant, Hennes & Mauritz og Essity som bidro mest positivt i forhold til referanseindeksen, mens Vår Energi, Equinor og Mowi bidro mest negativt.

Etter overraskende sterk kursoppgang valgte vi å ta Hennes & Mauritz ut av porteføljen i slutten av mars. Videre har vi denne måneden tatt ut Mowi og Telenor, økt i Electrolux og Nibe samt tatt inn igjen Frontline. Møre Norden har størst eksponering i industri, energi og helse og de største enkeltinvesteringene er Novo Nordisk, Assa Abloy og Volvo AB. Ved utgangen av mars har Møre Norden en 12m forventet P/E på 14,27 og P/B på 2,35. Hittil i år er porteføljen opp 14,93 prosent, mens referanseindeksen er opp 13,64 prosent.

Møre Utbytte

Etter den sterke oppgangen i februar falt Møre Utbytte tilbake i mars, sterkt påvirket av kollapsen i Silicon Vally Bank og problemene rundt den sveitsiske banken Credit Suisse. De europeiske bankene falt kraftig som følge av dette og usikkerheten i banksektoren smittet over både på norske og nordiske banker. De nordiske bankene er mye bedre stilt og det er derfor begrenset risiko for at de vil stå overfor de samme problemene som vi har sett i europeisk og amerikansk banksektor.

I slutten av måneden hentet porteføljen seg noe inn igjen og er nå i pluss for året. Mars endte med en nedgang på 6,05 prosent, mens referanseindeksen endte ned 5,62 prosent. Papirene som bidro mest positivt i mars var Investor, Swedbank og Nordea, mens Aker og Storebrand bidro mest negativt. Hittil i år er porteføljen opp 1,77 prosent, mens referanseindeksen er ned 0,46. Porteføljens avkastning avviker noe fra kunderapportene da alle utbyttene ennå ikke er utbetalt. Ved utgangen av mars har Møre Utbytte en 12 m forventet P/E 9,10 og P/B 1,14.

Møre Global

Aksjemarkedene globalt trosset bankkrise og steg i mars. Et av bidragene til oppgangen var fall i rentenivået grunnet likviditetshjelp fra sentralbanker. Globale aksjer, målt ved MSCI World i lokal valuta, steg om lag tre prosent. Selv om bankkrisen kan slå negativt ut på økonomisk vekst, var økt likviditet og et fall i rentenivået en positiv bidragsyter. Både inflasjon og timingen på eventuell resesjon kommer nok fortsatt til å være i fokus, men i sum virker aksjer likevel som et godt investeringsalternativ for en langsiktig investor.

I mars endte Møre Global med en oppgang på 2,52 prosent, mens porteføljens referanseindeks MSCI World endte med en oppgang på 4,06 prosent. Hittil i år er porteføljen opp 12,7 prosent, mens referanseindeksen er opp 13,63 prosent.

Møre Obligasjon

Mars ble en volatil måned, hvor smitteeffekter fra uro i banksektoren bidro til økte kredittpåslag i hele markedet. Det ble spesielt stor usikkerhet rundt AT1-obligasjoner (fondsobligasjoner) etter at sveitsiske myndigheter valgte å nulle verdien av Credit Suisses AT1-obligasjoner, selv om det ganske kjapt ble bekreftet at AT1-obligasjonene i Credit Suisse ikke er identiske til AT1-obligasjoner ellers i EU eller i Norge. Ingen norske banker har tilsvarende vilkår, som muliggjør en slik nedskriving, i sine fondsobligasjoner.

I fravær av ytterligere bankproblemer har markedene stabilisert seg, men det virker sannsynlig at kredittpåslagene i fondsobligasjoner vil forbli på et høyere nivå en stund, spesielt i EURO og USD (der vi ikke har noe eksponering), men også i NOK-obligasjoner. 3 Måneders Nibor har i løpet av måneden steget fra 3,25 prosent til 3,69 prosent.