Skulle låne til bil – ble fondssparer

Charlotte Skare Haanes (32) er oppvokst i Ulsteinvik. Der bor hun nå med samboeren og to små barn. Hun er utdannet sykepleier og er for tiden i permisjon med den yngste.

Viktig å tenke på tidshorisonten

I 2018 bodde Charlotte i Ålesund og jobbet på sykehuset. Hun trengte bil for å komme seg enklere rundt, og gikk til banken for å søke lån. Der kom samtalen inn på sparing i fond.

Frem til da hadde hun bare spart på sparekonto.

– Jeg hadde nok ikke startet med fond på eget initiativ, i alle fall ikke den gangen. Det er kanskje ikke noe man tenker på når man er ung, for alt er så langt opp og fram, sier hun.

I starten var hun ofte inne og sjekket fondene. Nå gjør hun det omtrent en gang i måneden. 

– Jeg har Turid i ryggen, så det er ikke så skummelt, sier hun.

Turid Leknesund er kunderådgiver i Sparebanken Møre. Rådgiveren til Charlotte. Hun kjenner igjen frykten noen kunder har for å tape penger.

– Tidshorisonten er viktig. Trenger du pengene innen 1-2 år, kan det være greit å ha pengene på konto. Trenger du dem om 3-5 år, er fond bra. Man kan få mindre tilbake enn man har satt inn, særlig hvis man må ta ut pengene etter kort tid, sier Turid.

Les mer om ulike spareformer

Sparing som går av seg selv

Charlotte har trekk til fondet samme dag som lønnen kommer, så pengene er borte fra kontoen før hun rekker å bruke dem.

– Jeg tenker ikke over at de forsvinner. De bare ruller og går og er ikke like tilgjengelige som en vanlig sparekonto, så det skal litt mer til før man bruker dem.

Turid er helt enig.

– Legg spareavtalen rett etter lønningsdag, så slipper du å ta valget på nytt hver måned, sier hun.

Fondet ble en del av boligkjøp

Charlotte har to fond, med hvert sitt sparemål. Da hun og samboeren skulle kjøpe bolig, tok hun ut penger fra det ene.

– Det var en enkel og grei prosess. Man kan ta ut litt, man trenger ikke ta ut alt. Det du ikke tar ut, fortsetter du å spare, sier hun.

Fondet gjorde at hun kunne bidra med sin egen andel i boligen.

– Sparingen gjorde at jeg kunne bidra med min del av boligkjøpet. Det å kunne bidra er også viktig for fremtiden, hvis det skulle skje noe. Man investerer jo en verdi når man kjøper bolig, og det er en form for sparing det også, forteller Charlotte.

Litt sparing nå gir mer valgfrihet senere

Pensjon var ikke det første Charlotte tenkte på da hun begynte å spare.

– Etter at man begynner å jobbe, ser man jo at man blir trukket i lønn for pensjonssparing, og begynner kanskje å tenke litt mer over det. Turid viste meg flere muligheter, sier hun.

Hun vet at det som trekkes automatisk fra arbeidsgiver ikke alltid er så mye.

– Man vil jo gjerne kanskje reise litt som pensjonist, kanskje ha en hytte og et fint og komfortabelt liv når man er ferdig med å jobbe. Jeg vet hva jeg bruker av penger nå, og skal man opprettholde livsstilen, må man ha litt ekstra, sier Charlotte.

Kunderådgiver Turid legger til at inntekten som regel går ned når man blir pensjonist. Hun minner også om at inntekten man har underveis påvirker hva man får som pensjonist.

– Lavere arbeidsinntekt gir også lavere opptjening i både folketrygda og tjenestepensjon, så derfor er det viktig å ha sin egen sparing og ikke bare alltid tenke på familiens samlede økonomi, sier Turid.

Kvinner snakker mindre om sparing

Charlotte sier at det snakkes lite om penger og sparing i venninnegjengen. Hun tror at dette er noe som snakkes mye mer åpent om blant menn. 

– Penger og økonomi var litt tabu før, men det er blitt mer åpent nå. Jeg tror det handler litt om at som kvinne skal man ikke skryte så mye. Men det burde vi. Man burde være stolt over egen sparing, sier Charlotte.

Hun legger til at hun tror menn er mer åpne når det gjelder penger og økonomi.

– De velger kanskje høyere risiko, mens vi kvinner søker mer trygghet og tenker langsiktig, sier hun.

Turid ser det samme i møtene med kunder i Sparebanken Møre.

– Mange kvinner vet om fondssparing, men vet ikke helt hvor de skal starte. Men når de først er i gang, er de ofte både langsiktige og disiplinerte sparere, sier hun.

– Det viktigste er ikke å starte stort, men å starte

For Charlotte handler sparingen om trygghet for framtiden.

– Det føles trygt og viktig. Det er viktig å klare å stå på egne bein og ikke bare støtte seg på andre. Det er en frihet i å vite at man er selvstendig og klarer å spare på egen hånd.

Turid, som ser denne problemstillingen ofte i sin jobb som kunderådgiver i Sparebanken Møre, mener det er særlig viktig i perioder med permisjon eller redusert stilling.

– Mange kvinner har perioder med deltidsarbeid, foreldrepermisjon eller lavere lønn. Dette påvirker både inntekten der og da, men også hva man får igjen den dagen man er pensjonist. Et lite fast beløp hver måned kan gi større trygghet og mer valgfrihet senere, sier hun.

Hvis en venninne sier at hun ikke har råd til å spare, vet Charlotte hva hun vil svare.

– De aller fleste har jo råd. Det er ikke mye som skal til. Stikk til banken og snakk med dem, så får du råd og hjelp.

Turid minner om hvor langt små beløp kan komme.

– Det viktigste er ikke å starte stort, men å starte. Velg et beløp du kan holde fram med måned etter måned. Og husk at 500 kroner i måneden blir 6000 kroner i året.

Slik kommer du i gang

Når kunder kommer inn og vil ha hjelp til å spare, ser Turid først på målet, økonomien og tidshorisonten. Sammen finner de også ut hvor mye risiko kunden både ønsker og kan ta.

– Når vi har funnet ut hvorfor kunden ønsker å spare, starter vi Spareroboten og går gjennom den sammen, sier hun.

Sparerobot

Usikker på hvilke fond du bør velge? Prøv vår sparerobot – den er alltid oppdatert og klar til å hjelpe. Roboten vil lose deg gjennom ulike spørsmål for å bli bedre kjent med deg, slik at du kan få råd om hvilke fond du kan velge.  

Sparerobot - allerede fondskunde Sparerobot - ny fondskunde

Turid mener ingen trenger å forstå alt på forhånd.

– Du trenger bare å forstå det viktigste. Hva du sparer til, hvor lenge pengene kan stå, at verdien vil svinge, og hva det koster. Resten kan vi hjelpe deg med, sier hun.