Bærekraft for maritim bransje

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har satt som mål at internasjonal skipsfart skal nå netto null klimagassutslipp innen 2050. Målet innebærer en gradvis reduksjon i utslippene allerede frem mot 2030 og 2040. Dette krever økt energieffektivisering, bruk av lav- og nullutslippsdrivstoff og teknologisk innovasjon. For å nå disse målene er det viktig at det blir utforsket nye drivstoffløsninger som har lavere utslipp enn de som er i dag. Eksempler på alternative typer drivstoff er LNG, ammoniakk, og metanol. Disse har lavere utslipp enn HFO og MGO. 

Klimarisiko handler om å vurdere hvilke risikoer bedriften eksponeres for, som følge av klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn. Vurderingen av denne type risiko blir stadig viktigere for bedrifter, ettersom vi i økende grad merker de fysiske konsekvensene av klimaendringene.

Klimarisiko kan i hovedsak deles inn i to hovedpunkter: fysisk risiko og overgangsrisiko.

Fysisk klimarisiko knytter seg til de direkte konsekvensene av klimaendringer, som mer ekstremvært, økt havnivå, endrede seilingsforhold og hyppigere driftsavbrudd. For maritim næring kan dette påvirke både skip, havneinfrastruktur og operasjoner.

Overgangsrisiko oppstår som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn, og inkluderer endringer i regelverk, teknologi, markedsforhold og forventninger fra kunder og investorer. For maritim næring kan dette innebære strengere miljøkrav, økte kostnader knyttet til utslipp, behov for investeringer i ny teknologi og risiko for at eksisterende tonnasje mister verdi dersom den ikke tilpasses fremtidige krav.

• MARPOL - Danner grunnlaget for mange av dagens miljøkrav i shipping, og er det viktigste internasjonale regelverket for å forebygge forurensning fra skip.
• SOLAS - Er den sentrale internasjonale sikkerhetskonvensjonen for skip med mål om å beskytte menneskers liv og sikkerhet til sjøs.
• EU ETS - Er EUs kvotesystem for klimagassutslipp, som fra 2024 gradvis omfatter maritim transport. Ordningen innebærer at rederier må rapportere utslipp og kjøpe kvoter for deler av CO₂-utslippene.  Ordningen gjelder for alle skip over 5000 BT som anløper havner i EØS området.
• ISO 14001 - Er en internasjonal standard for miljøledelsessystemer. Standarden gir virksomheter et rammeverk for å arbeide systematisk med miljøforbedringer, etterlevelse av regelverk og kontinuerlig forbedring.
• Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - Er EUs nye regelverk for bærekraftsrapportering. Direktivet stiller krav til rapportering av miljø- og sosiale forhold. For mange større maritime selskaper innebærer CSRD bredere og mer strukturert rapportering, samt økt datakvalitet og dokumentasjon.

Sirkulær økonomi handler om å utnytte ressurser mer effektivt ved å forlenge levetiden til produkter, materialer og verdikjeder. I stedet for en lineær modell der skip bygges, brukes og til slutt skrapes, legger sirkulær økonomi til rette for ombruk, oppgradering og reparasjon. Sirkulære løsninger kan dermed bidra både til utslippsreduksjoner og raskere omstilling.

Sirkulær økonomi har også en viktig sosial og styringsmessig dimensjon. Tradisjonell skraping av skip skjer i stor grad i utviklingsland, hvor praksisen ofte er forbundet med svake arbeidsforhold og mangelfull HMS.

Ved å forlenge levetiden til fartøy gjennom ombygging og oppgradering:

• Reduseres behovet for tidlig skraping
• Utsettes eller unngås eksponering mot høyrisiko-praksis innen skraping.
• Styrkes etterlevelse av internasjonale standarder og forventninger knyttet til ESG, OECD-retningslinjer og ansvarlig verdikjedestyring.

Ombygging, modernisering og teknologisk oppgradering av eksisterende fartøy er dermed sirkulær økonomi i praksis for maritim næring. Slik kan eldre skip tilpasses nye miljø- og sikkerhetskrav. Samlet sett kan dette gi et lavere klimaavtrykk enn alternativet som er nybygg, samtidig som det bidrar til mer bærekraftige verdikjeder i shippingindustrien.

Når skraping av skip til slutt er nødvendig, kan redere likevel ta flere ansvarlige grep for å redusere konsekvenser. Dette innebærer å velge sertifiserte og godkjente verft som følger internasjonale standarder for sikker miljømessig forsvarlig resirkulering. 

Sosial bærekraft i maritim næring handler om å sikre trygge, rettferdige og inkluderende arbeidsforhold, både til sjøs og på land.

Skipsarbeidsloven og Maritime Labour Convention (MLC, 2006) utgjør grunnlaget for arbeidsforhold til sjøs, med krav til blant annet arbeidstid, hviletid, sikkerhet, helse og velferd om bord. For landbaserte deler av virksomhetene er arbeidsmiljøloven et viktig rammeverk for systematisk HMS-arbeid og vern av arbeidstakere. Etterlevelse av disse regelverkene bidrar til å redusere risiko knyttet til arbeidsulykker og brudd på arbeidstakerrettigheter.

Sosial bærekraft omfatter også likestilling og mangfold. Regjeringens likestillingsstrategi for maritim næring har som mål å øke andelen kvinner i næringen og i lederroller. For mange av våre kunder, som er store foretak, vil det også være relevant å etterleve kravet om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styret. God kjønnsbalanse og mangfold anses i økende grad som viktig for styring, rekruttering og beslutningskvalitet.

For maritime virksomheter kan tiltak innen sosial bærekraft være å sikre gode HMS-systemer, tydelige arbeidsavtaler, etterlevelse av MLC og skipsarbeidsloven, aktivt arbeid med likestilling og mangfold, samt bevissthet rundt arbeidsmiljø oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. 

Formålet med prosjektet Grønt Skipsfartsprogram er å etablere et felles rammeverk for hvordan finansnæringen kan bidra til bærekraftig omstilling av den norske offshoreflåten, i tråd med Parisavtalen og Norges klimamål. Rapporten ble lansert i januar 2026, og gir et konkret grunnlag for hvordan omstillingsfinansiering kan brukes som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp i offshoresegmentet.

I dag omfatter rammeverket skipstypene forsyningsfartøy (PSV) og konstruksjonsskip (OCV). Samtidig er det muligheter for at rammeverket kan utvides til å gjelde flere skipstyper innenfor offshoresegmentet, etter hvert som man får mer erfaring med nøkkelindikatorer, målemetodikk og et bredere datagrunnlag. For rederier innebærer dette at omstillingsfinansiering knyttes til dokumenterbare og løpende forbedringer i klimagassutslipp. For å opprettholde slike lån stilles det krav om kontinuerlige årlige utslippsreduksjoner gjennom avtaleperioden. Her er lenke til Grønt Sipsfartsprogram.