Lite som endrer renteutsiktene

For finansmarkedene er det særlig spørsmålet om budsjettet vil påvirke inflasjonen og dermed Norges Banks rentesetting som er interessant. Vår vurdering er at budsjettet samlet sett fremstår om lag nøytralt, og at det i liten grad endrer utsiktene for renteutviklingen.

Et nøytralt budsjett

Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder kroner fra Oljefondet i 2027. Dette tilsvarer om lag 2,7 prosent av fondets verdi og er dermed innenfor handlingsregelen, som sier at oljepengebruken over tid skal begrenses til 3 prosent av fondskapitalen.

Til sammenligning ble det brukt 583,4 milliarder kroner i fjor. Justert for forventet prisvekst tilsvarer dette 603,5 milliarder kroner målt i 2027-kroner. Den reelle økningen i oljepengebruken er dermed om lag 4,9 milliarder kroner. Selv om oljepengebruken øker målt i kroner, holder den seg stabil som andel av fondskapitalen på 2,7 prosent, som også var fjorårets sats.

Det har vært knyttet en viss spenning til om budsjettet ville bli mer ekspansivt enn ventet. Et mer ekspansivt budsjett kunne bidratt til å holde aktiviteten oppe, styrke arbeidsmarkedet og øke prispresset. Det ville isolert sett kunne redusert behovet for rentekutt, eller i ytterste konsekvens økt sannsynligheten for nye rentehevinger.

I pressemeldingen fra Finansdepartementet rapporteres det at «budsjettet anslås å ha en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år». Den såkalte budsjettimpulsen, som måler hvordan finanspolitikken påvirker aktiviteten i økonomien, er beregnet til 0 i 2027. Dette understøtter vurderingen av budsjettet som om lag nøytralt for norsk økonomi.

Når budsjettet vurderes som nøytralt, innebærer det at det verken forventes å øke eller redusere presset i økonomien i nevneverdig grad. Det innebærer også at budsjettet i liten grad forventes å påvirke inflasjonen og dermed heller ikke Norges Banks renteutsikter. Isolert sett gir budsjettet derfor verken ekstra utfordringer eller særlig drahjelp for Norges Bank.

Norsk økonomi fortsetter å vokse

Finansdepartementet beskriver aktiviteten i norsk økonomi som god, men påpeker at veksten har avtatt noe det siste året. De slår videre fast at internasjonal uro påvirker norsk økonomi og bidrar til usikkerhet rundt både vekstutsikter, inflasjon og rentenivå.

Veksten i Fastlands-Norge anslås å bli 1,1 prosent i 2026, ned fra 1,7 prosent året før. Samtidig ventes veksten å ta seg opp igjen til 1,7 prosent i 2027. Prognosene peker dermed mot en økonomi som vokser i et moderat tempo til tross for et relativt høyt rentenivå.

Arbeidsmarkedet fremstår samtidig som robust. Arbeidsledigheten anslås til 2,1 prosent både i 2026 og 2027, uendret fra fjoråret. Sysselsettingen er forventet å øke videre med 0,6 prosent i 2026 og 0,4 prosent i 2027. Dette tyder på at bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft fortsatt vil være relativt god de kommende årene.

Inflasjonen fortsetter gradvis ned

Utviklingen i inflasjonen, eller prisveksten, er fortsatt den viktigste faktoren for Norges Banks rentebeslutninger. Selv om prisveksten har kommet betydelig ned fra toppnivåene i 2022 og 2023, har inflasjonen over lengre tid ligget klart over inflasjonsmålet på 2 prosent. Dette var en viktig årsak til at Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 prosent i september. Samtidig har sentralbanken åpnet for ytterligere renteøkninger dersom inflasjonen skulle utvikle seg sterkere enn ventet.

Regjeringen anslår at prisveksten vil bli 3,3 prosent i 2026 før den faller til 2,7 prosent i 2027. Kjerneinflasjonen, som er prisveksten sett bort fra avgiftsendringer og energivarer, anslås til 3,1 prosent i år og 2,8 prosent i 2027. 

Anslagene ligger tett opp mot Norges Banks egne prognoser, selv om regjeringen forventer noe høyere prisvekst i 2027. Det styrker inntrykket av at inflasjonen gradvis beveger seg i riktig retning, men også at prisveksten fortsatt vil ligge over målet på 2 prosent gjennom neste år.

Positiv reallønnsvekst støtter forbruket

Årslønnsveksten ventes å avta gradvis fra 4,9 prosent i 2025 til 4,6 prosent i 2026 og 4 prosent i 2027. Dette er omtrent i tråd med anslag fra Norges Bank og Regional Nettverk, mens det er noe høyere enn SSB sine prognoser.

Siden lønnsveksten fortsatt er høyere enn prisveksten, innebærer dette positiv reallønnsvekst også de neste to årene. Basert på regjeringens anslag øker kjøpekraften med om lag 1,3 prosent både i 2026 og 2027. Det vil være tredje året på rad med positiv reallønnsvekst.

Økt kjøpekraft gir husholdningene større økonomisk handlingsrom og forventes å bidra til høyere privat konsum fremover. Det vil være en viktig drivkraft for aktiviteten i norsk økonomi i årene som kommer.

Hva betyr dette for renten?

Samlet sett fremstår statsbudsjettet for 2027 som et budsjett som i liten grad endrer de makroøkonomiske utsiktene. Oljepengebruken holder seg innenfor handlingsregelen, budsjettet vurderes som om lag nøytralt for aktivitetsnivået, og regjeringens økonomiske anslag ligger tett på Norges Banks egne prognoser.

For Norges Bank betyr dette at budsjettet neppe vil være avgjørende for renteutviklingen fremover. Rentebeslutningene vil i større grad bli styrt av utviklingen i inflasjon, lønnsvekst og arbeidsmarked, samt hvordan rentene utvikler seg internasjonalt.

Norges Bank påvirkes også indirekte gjennom valutakanalen. Dersom sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere holder rentene høyere enn ventet, kan det legge press på kronen. En svakere krone vil isolert sett bidra til høyere importert inflasjon og dermed kunne påvirke rentebeslutningene i Norge.

Vår hovedkonklusjon er derfor at statsbudsjettet for 2027 i liten grad endrer de makroøkonomiske utsiktene. Budsjettet fremstår som nøytralt, inflasjonen er på vei ned og regjeringens prognoser ligger tett på Norges Banks egne vurderinger. For renteutsiktene betyr det at fokus fortsatt vil ligge på utviklingen i inflasjon, lønnsvekst, arbeidsmarkedet og internasjonale renter snarere enn statsbudsjettet i seg selv.