Nordvestlandet: Et robust næringsliv med stor overlevelsesevne

Dette bekreftes i Sparebanken Møres ferske bransjeanalyse, som tegner et bilde av et tilpasningsdyktig næringsliv med en grunnleggende optimisme for fremtiden.

Selv om det rapporteres om press på arbeidskraften og knapphet på riktig kompetanse på tvers av bransjer, viser regionens virksomheter en imponerende evne til å omstille seg. Her er høydepunktene fra årets bransjegjennomgang:

Prisøkning kompenserer delvis for reduksjonen i kvotene for sjømat og fiskeri

Fiskeri- og sjømatnæringen går inn i en periode med en svakere ressurssituasjon, særlig for nøkkelarter som torsk og makrell. Likevel er det ingen grunn til stor dramatikk. Etterspørselen etter norsk sjømat er bunnsolid, og en enorm prisoppgang kompenserer i stor grad for volumnedgangen.

Prisøkning kompenserer delvis for reduksjonen i kvotene, men ikke fullt ut. Banken forventer noe lavere fangstinntekter og svekkede driftsresultater.

– Dette er en syklisk bransje som står svært støtt. Mange aktører går rett og slett fra veldig gode resultater, til gode resultater, forklarer Runar Debess, banksjef for sjømat i Sparebanken Møre.

Opptur for offshore- og havbruksflåten

Etter kriseårene som startet i 2015, har offshore-rederiene i regionen virkelig fått vind i seilene igjen.

– Rederiene kan vise til positive tall, redusert gjeld og en langt mer robust struktur, forklarer Marianne Kvinnesland, banksjef for maritim i Sparebanken Møre.

Prognosene viser at etterspørselen etter offshorefartøy til olje- og gassmarkedet vil øke fram mot 2028 og deretter sannsynligvis holde seg på et høyt nivå til ut på 2030-tallet. Aktiviteten i havvindmarkedet vil sørge for god vekst også etter 2028. I tillegg åpner nye markeder seg, som for eksempel i forbindelse med fjerning av eldre installasjoner, karbonfangst og -lagring og mineralleting på havbunnen.

Også havbruksflåten er svært viktig for sysselsetting og verdiskapning i vår region. I Møre og Romsdal har vi i dag en verdensledende havbruksflåte, og i 2024 kom hele 67 % av Norges brønnbåter fra vårt fylke.

– Transporten av fisk øker, men etterspørselen etter havbruksfartøy forventes å øke enda mer, særlig drevet av strengere miljøkrav og mer kompleks drift. Nye skip går stort sett rett ut i faste kontrakter. Klyngesamarbeidet gir oss en unik konkurransekraft og driver frem innovasjonen verden etterspør, forteller Marianne.

Den store etterspørselen etter norsk laks bidrar til at utsiktene for havbruksflåten er gode i mange år fremover.

Verftene ruster seg for beredskap

Verftsindustrien er kjent for å skape store ringvirkninger og er navet i mange av våre lokalsamfunn. Nå er næringen inne i en positiv fase med fulle ordrebøker frem til neste sommer, og regionen bevarer sin sterke posisjon innen kompleks skipsbygging i "high-end"-segmentet.

– Skipsbygging blir i økende grad sett på som et geopolitisk maktmiddel, og i Norge blir verftene regnet som en del av nasjonal sikkerhet og robuste forsyningskjeder. Fra 2027 forventes det at Forsvar og beredskap vil utgjøre en mye større del av oppdragene ved norske verft, og verftene vil få en nøkkelrolle i nasjonal beredskap, forklarer Øyvind André Akslen, seniorrådgiver i Sparebanken Møre.

Samtidig påpeker han at det haster å få på plass nye kontrakter til 2027, og at forsvar og beredskap er avgjørende for å holde på optimismen. Bransjen etterlyser samtidig at politikerne kommer sterkere på banen for å sikre konkurransekraften i et tøft internasjonalt marked, da verftene fortsatt opererer med relativt lave marginer til tross for økt oppdragsmengde.

Bygg, anlegg og eiendom avventer fortsatt

Disse bransjene merker fremdeles effekten av geopolitisk uro, høye materialkostnader og det høye rentenivået godt. Det gjør at mange investeringer settes på vent. Boligbyggingen holder seg fortsatt lav. At rentene nå stiger igjen, utsetter oppturen aktørene venter på, men eiendomsbransjen er robust og vil tåle en renteoppgang.

– Mens sysselsettingen faller andre steder i landet, beholder imidlertid lokale aktører fagfolkene sine lenger ved å for eksempel leie dem ut til verftsindustrien, sier Tor Ekroll, banksjef for eiendom og entreprenør i Sparebanken Møre.

Det er en styrke ettersom disse bransjene deler en bekymring for mangel på fagfolk når aktiviteten tar seg opp igjen.

Ekroll peker også på flere oppkjøp og fusjoner i bransjen, som bidrar til en større robusthet. For eiendomsaktørene vil fokus på profesjonell drift og forvaltning og tett oppfølging av leietakerne bli viktig. Det er avgjørende å jobbe systematisk med bærekraft, herunder energieffektivisering. Leietakerne blir mer og mer oppmerksomme og bevisste på hva som er miljøvennlig og kostnadseffektivt. Fremover vil også bankenes lånebetingelser ytterligere belønne bærekraftsarbeid gjennom såkalte grønne lån.

Lavpris-konsepter og "coolcation" preger handel og reiseliv

Handelen har hatt en svak start på året med krevende tider og pressede marginer.

Det forventes vekst innen større varehus med bredt vareutvalg og lavpriskonsepter, forteller Torgeir Bjørdal, assisterende banksjef for handel og tjenesteytende i Sparebanken Møre.

Tjenesteyting og reiseliv opplever også økte kostnader, men her ligger det et fantastisk potensial. Møre og Romsdal har en enorm fordel med sine naturbaserte opplevelser.

En av de mest spennende trendene er "coolcation" – der hele 28 % av turistene fra Europa nå aktivt søker seg til feriemål med et kjøligere klima. Målet fremover blir å utvikle reiselivet til å bli en helårsnæring og øke verdiskapingen for hver enkelt cruiseturist.

Oppsummert viser bransjeanalysene et næringsliv i Møre og Romsdal som takler motgang, griper nye muligheter og omstiller seg raskt. Den grunnleggende optimismen råder rundt bordet hos rådgiverne i Sparebanken Møre.