Litt småruskete uke

Bekymringen for verdsettelsen av de store amerikanske teknologiselskapene har fått økt fokus den siste tiden, og var en viktig grunn til at det ble en litt svak uke i aksjemarkedet i forrige uke. Når en håndfull teknologiselskaper utgjør nærmere 40 prosent av den brede amerikanske indeksen S&P 500, og USA igjen utgjør 70 prosent av verdensindeksen, er utviklingen i disse selskapene åpenbart av stor betydning.

Målt mot de fleste historiske parametere er det liten tvil om at aksjene i disse selskapene er dyre. Hvor vidt man kan forsvare prisingen avhenger imidlertid av hva man tror om veksten og inntjeningen i årene foran oss. Mange av selskapene har utvilsomt levert imponerende resultater og har en unik markedsposisjon. Flere stiller seg imidlertid spørsmålet om veksten kan fortsette i samme tempo, og om det kan være priset inn vel høye forventninger. Til syvende og sist handler dette mye om troen på at kunstig intelligens vil endre hverdagen og måten vi jobber på, og hvor fort det vil skje. Her har investorene, i likhet med andre, ulike syn. Dermed finnes det, litt forenklet, også en pris hvor en er villig til å selge en aksje og en annen villig til å kjøpe.

Generelt virker markedet litt avventende og søkende etter signaler som skal fortelle hvor ferden går videre. Det er kanskje ikke unaturlig i en periode hvor det har gått veldig bra - og nesten overraskende bra tatt i betraktning all usikkerheten rundt oss. Onsdag startet saken i høyesterett angående Trumps "gjensidige tollsatser" fra 2. april, og hvor vidt presidenten har mandat til å innføre disse med henvisning til lovverket for nasjonal unntakstilstand fra 1977. Noen avklaring er trolig et stykke unna, men dette representerer nok et usikkerhetsmoment. Vi skal heller ikke glemme at den statlige nedstengingen i USA har passert rekorden på 35 dager fra 2019, med alt det medfører.

Samtidig er det nyttig å minne på at avkastningen for de brede indeksen både i USA, Europa og Norge så langt i år er over en gjennomsnittlig årlig avkastning. Verdensindeksen er opp hele 18 prosent, riktig nok målt i lokal valuta. En svakere dollar gjør nemlig at tallene ikke er like hyggelig for norske småsparere. Målt i norske kroner er verdensindeksen opp rundt seks prosent. Dermed har det ikke vært så dumt å være investert i Europa og Norge i år, med oppgang i de brede indeksene på henholdsvis 15 og 12 prosent.

Som ventet var det få nye signaler fra Norges Bank på torsdagens rentemøte. Styringsrenten holdes uendret på 4,0 prosent og hovedbudskapet er at vi ikke har fått nye data som gjør at synet på norsk økonomi er vesentlig endret. Oppsummert er det nok slik at ny informasjonen på marginen trekker i retning av en litt lavere rentebane i desember. Blant disse faktorene er utsiktene til litt høyere påslag i pengemarkedsrenten Nibor - altså litt høyere Nibor for gitt nivå på styringsrenten. Alt annet like trekker nok denne effekten rentebanen ned med 10-15 basispunkter når vi kommer til desember. Det vil trolig være nok til at banen signaliserer en viss sannsynlighet for neste rentekutt i mars 2026, selv om hovedscenariet trolig er neste sommer.

Arbeidskraftsundersøkelsen viser at ledigheten på tvers av alle aldersgrupper har steget jevnt og trutt til 4,7 prosent de siste månedene. Det er også veldig tydelig at det er økt ledighet blant de unge i aldersgruppen 15-24 som driver mye av oppgangen. SSB skriver at det er tegn til at mange unge som er under utdanning og skolegang søker deltidsjobb, noe som kan henge sammen med at mange har det trangt økonomisk. Ledigheten blant denne gruppen er over 15 prosent, mens ledigheten i gruppen 25-74 år er på 2,9 prosent.

Denne uken får vi norske inflasjonstall, hvor kjerneinflasjonen er ventet å bli liggende på 3,0 prosent. Høy lønnsvekst bidrar til at det nå spesielt er prisveksten for norske varer og tjenestesektoren som bidrar til å holde den samlede inflasjonen oppe, mens prisveksten på importerte varer faktisk er under to prosent. Ellers får vi også inflasjonstall fra USA, hvor kjerneinflasjonen også synes å klamre seg fast rundt 3,0 prosent. Her vil man naturligvis finkjemme tallene etter tolleffekter.

PS: På grunn av tekniske problemer er ikke tabell 2 oppdatert.

Innholdet er utarbeidet av Sparebanken Møre, og inneholder informasjon som kun er ment for generell veiledning og informasjonsformål. Presentasjonen baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men Sparebanken Møre garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Informasjonen reflekterer forfatterens egen oppfatning på det tidspunkt presentasjonen ble utarbeidet, og vedkommende forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Analyser, kommentarer og annen informasjon skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Sparebanken Møre påtar seg ikke ansvar for bruken av ovennevnte informasjon eller tap som måtte oppstå som følge av bruk av informasjon i presentasjonen. Ønsker du personlig rådgivning - ta kontakt med Sparebanken Møre.