Siste rentekutt på en stund?

Norges Bank kuttet styringsrenten til 4,0 prosent forrige uke, men var sjeldent åpen på at det var et alternativ å holde den uendret. Hovedbudskapet er nemlig at det blir behov for en høyere rente framover, sammenlignet med det man så for seg i juni. På det meste er den nye rentebanen 36 basispunkter høyere enn den forrige, som tilsvarer omtrent halvannet rentekutt. Prognoser for både økonomisk vekst, inflasjon og lønnvekst oppjusteres. Inflasjonsmålet på 2,0 prosent er ikke ventet å nås før på tampen av 2028.

Å kutte renten samtidig som man oppjusterer rentebanen såpass mye kan virke kontraintuitivt, men må ses i lys av at rentenivået er anslått å være innstrammende helt ned til rundt 3,5 prosent. Dermed mener Norges Bank at de kan ta foten enda litt av bremsen, men samtidig sørge for at inflasjonen fortsetter å falle. Man kunne imidlertid valgt å se an utviklingen til desember. Rentene steg og kronekursen styrket seg, noe som tyder på at oppjusteringen av rentebanen var større enn ventet. Utover dagen svekket imidlertid krona seg igjen, og euroen handles til om lag 11,67 og dollaren 9,93.

Også den amerikanske sentralbanken valgte å kutte styringsrenten i forrige uke. Den siste tids revidering av arbeidsmarkedsstatistikken viser helt klart at arbeidsmarkedet ikke har vært så sterkt som man trodde. Budskapet fra Powell er at risikoen for en betydelig svekkelse av arbeidsmarkedet nå begynner å utligne oppsiderisikoen i inflasjonen som følge av Trumps tollsatser. Dermed er det riktig å ta ett steg nærmere en normalisering av rentenivået. Faren er at den svake utviklingen i arbeidsmarkedet fortsetter, og sentralbanken blir stående i en skikkelig spagat.

Trumps nye mann i rentekomiteen, Stephen Miran, var den eneste som stemte for et "dobbelkutt" på 0,5 prosentenheter, og ønsker ikke mindre enn ytterligere fem rentekutt i 2025. Enn så lenge er det imidlertid klart flere "økonomer" enn "politikere" i rentekomiteen, og Lisa Cook får også beholde sin plass i påvente av ankesaken mot henne. Det er dermed fortsatt et godt stykke igjen til Trump har full kontroll over pengepolitikken, med til sammen 12 stemmeberettigede i komiteen. Det blir imidlertid interessant å se hvem som skal erstatte sentralbanksjefen når han går ut på åremål i mai neste år. Brattere rentekurve i USA er absolutt ikke noe man skal utelukke de neste månedene.

Etter sentralbank-bonanza i forrige uke, er det Riksbankens tur denne uka, og söta bror ventes å holde styringsrenten uendret på 2,0 prosent. Det prises imidlertid inn enda et rentekutt i løpet av året, og den svenske økonomien er på et ganske annet sted enn den norske. Arbeidsledigheten steg i august til 8,4 prosent, som er sammenlignbart med den norske AKU-ledigheten på 4,6 prosent. Svensk økonomi har dessuten krympet i flere kvartaler de siste årene. Man skal absolutt være varsom med hva man ønsker seg, når man viser til svenskenes lave rentenivå.

Samlet sett ble det en litt blandet uke i aksjemarkedet. Mens den brede amerikanske indeksen steg litt over én prosent, var det om lag uendret i Europa. Den nordiske indeksen steg imidlertid om lag to prosent, godt hjulpet av en solid oppgang i aksjekursen til Novo Nordisk. Rentemarkedet trakk noe høyere (nesten) over hele fjøla, ikke minst her hjemme. I skrivende stund prises det inn forventninger om at neste rentekutt kommer først i juni neste år.

Denne uka får vi amerikanske PCE-inflasjonstall, som er mer konsumentorientert enn den vanlige CPI-indeksen. Her vil man naturligvis også lete etter effekter av de innførte tollsatsene, som utvilsomt begynner å komme til syne i tallene selv om det har tatt lenger tid enn ventet. Vi får også første offisielle tale fra Stephen Miran som nytt Fed-medlem, hvor han trolig vil argumentere for en raskere rentenedgang. Vi får også PMI-indekser fra euroområdet, og norsk AKU-ledighet.