Tollsatser endelig på plass - eller?

De fleste av USAs tollsatser er altså på plass, etter at fristen gikk ut fredag. Torsdag signerte i alle fall Trump en Executive Order hvor satsene mot 67 land fremgår. De fleste beholder satsen som ble lagt fram på Liberation Day. Noen har riktig nok fått høyere sats, mens andre har fått lavere. Norge blir stående på 15 prosent, det samme nivået som EU. Samlet sett var vel dette om lag som man kunne vente, gitt de øvrige avtalene og signalene som har kommet. Selv om den direkte effekten på norsk økonomi er forholdsvis liten, er det klart at dette er dramatisk for enkeltbransjer og -bedrifter.

Så spørs det naturligvis om alle satsene blir stående på disse nivåene. Det som virker å være landet så langt, er mer av typen rammeavtaler med noen løselig definerte hovedlinjer. I tillegg melder enkelte land, inkludert Norge, at forhandlingene fortsatt pågår. Trump virker å være åpen for en god deal, og blander gjerne ulike politikkområder inn i hverandre. Dermed skal man ikke utelukke at det kommer nyheter og endringer i handelspolitikken også framover.

Dersom dagens satser blir stående, har USA økt gjennomsnittlig importtoll fra 2,5 prosent til rundt 18 prosent. Det er det høyeste nivået siden 30-tallet. Da er det jo et paradoks at markedet og andre aktører i økonomien nesten virker å være lettet over resultatet. Det er naturligvis fordi man fryktet enda høyere satser og stillstand i forhandlingene. Trumps forhandlingstaktikk virker således å ha virket etter hensikten. Det er imidlertid ingen tvil om at dette er negativt for veksten i verdensøkonomien.

Så ble det jo også en svak avslutning på uken i aksjemarkedet. Det har nok imidlertid vel så mye med de svake amerikanske arbeidsmarkedstallene å gjøre. Ikke bare ble det skapt langt færre jobber enn ventet i juli, men tallene for mai og juni ble kraftig nedrevidert. Dette fikk markedet til å frykte at amerikansk økonomi er inne i et tilbakeslag. Både renter og aksjer falt utover ettermiddagen. Trump svarte med å instruere sitt apparat om å sparke lederen av BLS (Bureau of Labor Statistics), som utarbeider tallene. Skulle Trump fortsette å kvitte seg med ansvarlige for sentrale økonomiske data og erstatte dem med "sine egne", kan man fort være på vei mot en situasjon hvor markedet vil begynne å tvile på offisiell informasjon. Det vil i så fall være alvorlig i et land som USA.

Det er også fortsatt varmt rundt ørene på sentralbanksjefen, etter at den amerikanske sentralbanken holdt renten uendret for femte møte på rad. Når det gjelder effekten av Trumps tollsatser sier Powell at det er tegn til at de økte kostnadene så langt har blitt absorbert av importørene i USA. Samtidig viser han til spørreundersøkelser som viser at mange bedrifter trolig vil skyve tollsatsen videre ut til konsumentene lenger ned i veien. Det har dermed tatt noe lenger tid for tollsatsen å bli synlig i inflasjonstallene, selv om man så noen tegn i tallene for juni. Framover ventes det at effekten blir enda tydeligere.

Denne uken vil nok også i stor grad handle om handelspolitikk. Samtidig vil nok markedene fortsette å fordøye svakhetstegnene fra amerikansk økonomi. På nøkkeltallskalenderen finner vi blant annet rentemøte i Bank of England, svenske inflasjonstall og norske boligpristall.